Bokomtale – Odinsbarn

Da jeg fikk jobben på Eldorado lovte jeg meg selv å lese bredere og være åpen for andre sjangre, samtidig som jeg skulle ta vare på styrken min i fantasy og science fiction. Jeg har foreløpig ikke klart å holde dette løftet!

Den første boken etasjelederen min anbefalte meg var Odinsbarn av Siri Pettersen. Aldri hadde jeg trodd at å plukke opp den boka skulle bety så mye for meg! Etter å ha lest deler av den, og kommet frem til at jeg likte den godt og at denne kunne jeg lett anbefale videre, skrev jeg en anbefaler-lapp og hengte den på boka og satte den synlig i ungdomstrappa vår. Deretter fikk boka en pause for meg, rett og slett fordi jeg fortsatt jobber meg gjennom Wheel of Time, og jeg prøver å unngå for mange distraksjoner, slik at jeg kanskje klarer å fullføre denne 14 bok lange serien en vakker dag. Steinen begynner å rulle.

En dag kommer jeg på jobb og en av Nora’ene kommer opp til meg (vi har tre Nora’er). Hun skal hilse og si at anbefalingen min av Odinsbarn har nådd forfatteren og at hun er så takknemlig. Noen har sett min lille lapp på boka, tatt bilde av den og tagget Siri Pettersen på Instagram. Min første reaksjon er å bli stolt og glad! Så får jeg litt panikk. Jeg har jo ikke lest ferdig boka enda! Jeg logger på Instagram, finner bildet, og blir både opprømt og stolt og litt rørt. Under selve bildet står det: «Hvis noen kjenner Maria hos Eldorado, så klem henne fra meg! RG @avenannenverden: Maria hos #Eldorado anbefaler #Odinsbarn av @siripettersen«. Dette varmer et leserhjerte, om ikke like mye som et forfatterhjerte. Jeg bestemte meg for å sette WoT på pause igjen, og på bussen på vei hjem fra jobb den dagen bladde jeg meg opp på siden jeg var på i Odinsbarn, og sluttet ikke før tre dager senere, utmattet, sulten, og i panikk for at jeg hadde lest den for fort, og at den egentlig aldri burde sluttet.

OdinsbarnSiri Pettersen er et visuelt menneske. Hun har vunnet en pris for den ene tegneserien sin, Anti-klimaks, og hun jobber vel med grafikk og design, hvis jeg har fortstått det rett. Odinsbarn tok det henne ti år å få ferdig til utgivelse! Og jeg kan se for meg at noe grunnen kan ha vært å få det visuelt riktig for henne gjennom ordene og settingen. Men for en jobb hun har gjort! Som et veldig lite visuelt menneske kan jeg bare bøye meg i støvet. Jeg har sjeldent lest noe som får meg til å visualisere som å se en film i hodet, stort sett ser jeg ordene svart på hvitt på papiret. Jeg vet hva de betyr, hva de representerer, men inni hodet mitt er det svart. Ikke med denne boka!

Noe av bakteppet i boka er basert på, eller inspirert av, norrøn mytologi, men bare i små doser slik at vi ser for oss hvorfor noen reaksjoner er så sterke som de er, eller for å sette stemningen i den verdenen boka er i. Det er veldig subtilt, og samtidig effektivt, gjort. Disse små dryssene, som tittelen i seg selv, gir en sinnstemning, og en forventing, som beriker inntrykket av at dette er en paralell til vår egen verden, kanskje i norrøn tid, kanskje ikke. Vi skjønner fort at folka i denne historien ikke er mennesker, de har hale og er i veldig nære kontakt med naturens krefter gjennom Evna. Ordet odinsbarn er et skjelsord, å være barn av Odin er å være menneske, det usleste. Selv om ingen egentlig tror på at mennesker finnes. De er en skummel myte.

En av grunnene til at det er så lett å visualisere handlingen og personene er hovedpersonen Hirka. Jeg vil ikke gå i detalj om handling, eller bakgrunnshistorien til Hirka, men jeg kan si at denne jenta er så livaktig fremstilt at det er vanskelig å tro at hun ikke står rett ved siden av deg. Dybden i karakteren, i alle karakterene for så vidt, må ha tatt lang tid å bli kjent med. For Pettersen virker utrolig kjent med alle karakterene sine. De er ikke flate figurer plassert et sted for å svinge handlingen i den retningen hun måtte ønske. De er komplekse, og troverdige, og til å bli sinte på, og elske, og ikke forstå seg på.

Når jeg først kom meg rundt og fikk lest ferdig boka, led jeg samme skjebne som Nemi (Lise Myhre laget en stripe der Nemi leser Ravneringene): jeg leste for fort, og så plutselig var boka over! Sad face. Jeg kan nesten ikke vente til de to neste bøkene i serien kommer! Bok to er planlagt til høsten 2014, og det er selvsagt altfor lenge til! Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Til slutt en liten hilsen til forfatteren, som jeg har vært så heldig å få møte to ganger, og fått den fantastiske klemmen hun lovte på instagram fra. Jeg husker vi møttes på åpningen av Eldorado i september i fjor. Vi snakka om lokalet, og jeg lærte at du du var forfatter, og det var slik jeg først lærte om boka. Takk for en helt perfekt leseropplevelse! Jeg gleder meg til neglebiting og våkenetter med neste boka di!

Jeg legger ved et interju som ble gjort av Bokelskerinnen og lagt ut i september 2013 for dere som vil lese litt grundigere om Siri Pettersen og hennes tanker rundt boka si, og andre fine ting.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokomtale og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Bokomtale – Odinsbarn

  1. Lesehesten sier:

    Jeg simpelthen elsket denne boken 😀

  2. Tilbaketråkk: Odinsbarn – Siri Pettersen | Julies bokbabbel - litteratur og småprat

  3. Tilbaketråkk: Råta – verdt å vente på! | Maria i mengden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s