«Flowers for Algernon» av Daniel Keyes

CIMG3517

Utgitt i 1966 er ikke dette akkurat en ny bok lenger, men det stopper den ikke fra å være aktuell og spennende i dag! Den ble først utgitt som kortere tekster, og senere samlet som én bok. Boken omhandler store tema på en sår og nær måte, samtidig som det meste er fremmed for oss, og det er overraskende lite som avslører hvor gammel den egentlig er. Tittelens Algernon er en laboratoriemus som har blitt hjerneoperert til å bli smartere. Bokens forteller, Charlie Gordon, er verdens første menneskelig testsubjekt, og vi får historien servert som statusrapportene han selv skriver.

Charlie Gordons målte IQ er opprinnelig 68. I de tidlige statusrapportene er språket hans barnlig og muntlig. Han skriver ordene som han hører dem, og han ser verden med uskyldhetens øyne. Charlie har liten forståelse for verden rundt seg, og han misforstår det meste som skjer han. Charlie Gordon er uskyldheten selv. Etter operasjonen ser vi utviklingen hans fra innsiden. Hans frustrasjon over  at det ikke går fortere, samtidig som vi fanger opp på de subtile endringene i språket. Hele boken er et språklig mesterverk! Følelsene til Charlie, endringene som skjer i kroppen og hodet hans, og hans oppfattelse av omgivelsene sine er utrolig virkelige og troverdige. Jeg føler at jeg leser faktiske rapporter, at Charlie er en ekte person.

Denne boken er samtidig veldig sår og veldig inspirerende! Den inspirerte meg til å se på mennekser på en annen måte. Charlie er så menneskelig, og det er denne menneskeligheten som vinner oss. Han speiler de rundt seg så de ser seg selv med hans uskyldige øyne, og de som skulle vært hans støttespillere viser seg å ikke alltid ha hans beste velgående som prioritet. Han er tross alt et testsubjekt. Hva skjer, eller kan skje, når vi gir en mentalt tilbakestående verdens største intellekt?

Å lese boken var en liten åpenbaring. På mange måter vet man hva som skal komme, hva som MÅ komme, men allikvel blir man revet med og overrasket på veien. Charlies uskyld i det hele er ganske sentralt. Han visste ikke hva han samtykket til da han først ble en del av prosjektet, og forskerne visst ikke hva de ville få. Relasjonene til menneskene rundt han endrer seg ettersom han selv endrer seg. Da denne boken var slutt følte jeg meg forandret, enn så klisjé  det høres ut! Jeg var imponert over alt sammen, over Charlie som karakter, over de følelsesmessige reisene jeg var blitt tatt med på, over hvordan synet mitt på folk hadde forandret seg, og ikke minst over mangelen på en presentert konklusjon fra forfatteren. Du er totalt overlatt til deg selv, gjennom hele boken. Du må enten stole på det Charlie har å fortelle, eller sette deg skeptisk til hans synspunkter. Fantastisk lesning! Anbefales på det aller sterkeste!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokomtale og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til «Flowers for Algernon» av Daniel Keyes

  1. kristel sier:

    jeg vil også lese den!

  2. Tilbaketråkk: SF Masterworks – serieutgivelser å legge merke til! | Maria i mengden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s